Vi har fått babyer...de er 8 uker og kjempesøte. Men det er virkelig litt som å oppdra barn!!! Når de henger i gardiner...klorer på sofaen...jakter på fuglen...og terger kaninen ; )

Pappan her i huset var i utgangspunktet veldig lite enig i at vi skulle få disse søte små, men vi er jo 4 mot 1 så da sier det seg sjøl hvem som trekker det lengste strået...

Han liker nemlig ikke katter, men jeg tok han på fersken forrige kvelden. Da hadde både jeg og ungene lagt oss egentlig, men så kom jeg inn i stua. Og der sitter han på kne foran kurven og klapper og prater med de ; ) Så var de litt søte likevel... : ) : ) : )

Satt i sofaen og tenkte gjennom dagen...og ble så matt. Man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg burde ryddet og vasket...men siden badet ble tatt før energien tok slutt, og nå skinner : ) tenkte jeg at det var på tide med en kosestund på kjøkkenet med snuppa mi. Hu elsker å være med og bake...og som tenkt så gjort.  Vi tok fram Leilas kokebok for å finne noe annet enn kanelbollene...

...det er ofte at det planleggingen som er viktigst : )

Det ble bestemt muffins med rosa krem ; )

Hun er veldig flink altså, bare jeg har god tid, og det hadde vi idag. Ingenting som rekkes og utseende spilte heller ingen rolle så idag var det en minikjøkkensjef på kjøkkenet...

 Jeg måtte bar hjelpe til med å få røra oppi formene...men da sto hun for fotograferingen...så da så...

Og sånn ble restultatet. Vi har storkost oss med muffins og te, ungene og jag. Mannen jobber kveld, så han gikk glipp av vår lille myspys stund...men det må da gå an å få til flere sånne kvelder mellom fotballkamper og treninger og foreldremøter. Det er gull verdt med fornøyde barn...

Når eldstemann kom ut på kjøkkenet til oss og så brettet, utbryter han: Å mamma du er en engel du... Blir rørt av sånn spontan glede over noe så enkelt : )

Mens ungene drakk vanlig te...prøvde jeg ut en ny variant. Indian chai te i steamet melk. Ble kjempegodt...og nesten som chail-latten man får på kaffebar...

Det har vært en litt tung og annerledes dag. Forrige helg fikk vi vite at mamman til en av 11åringen vårs tidligere klassekompis hadde gått bort. Det sier seg vel selv at det var så altfor tidlig... Idag var det begravelse, og det var helt fryktelig. Ikke sånn sett...det var en nydelig seremoni. Personlig og flott, men desto mer trist....